Ny musikk fra Monne! Sjekk ut debutalbumet «Digging In My Soul» nedenfor.

Der unge mennesker for bare få år siden drømte om å gjøre en innsats lokalt, kanskje i landet de bodde i, må de som vokser opp i det nye årtusenet legge lista vesentlig høyere. Rett og slett fordi vi som har kommet før dem har føkka opp så kraftig at det nå virkelig handler om det største prosjektet av dem alle. Å redde kloden de, og barna deres igjen, skal bo på.

«One day I´m going to save the Earth/ don´t know when, don´t know how./» – Save the Earth

«Save the Earth» er en av ti egenskrevne sanger på debutalbumet til Monne (Stang Møller), «Digging in my Soul».

Musikk som kommer med et så svært sterkt fotavtrykk, et helt miljøvennlig sådan, at du neppe glemmer det når du først har hørt det. Monne har vært alt annet enn en hemmelighet i Haldens stadig frodige, unge musikkmiljø de siste fire-fem årene.

Med en markant stemme, bemerkelsesverdige sanger og sceneopptredener som har sjarmert publikum med en blanding av naiv uskyld og intens tilstedeværelse, har Monne sørget for at en stadig voksende fanklubb har ventet på innspilte sanger.

Monne - Digging In My Soul - 2019

Monne slapp debutalbumet «Digging In My Soul» på Ragna M Records 29.03.2019

Musikktalenter som vokser opp i Halden nyter en udiskutabel luksus, grensebyen teller et stort antall førstedivisjons musikere og produsenter. Noen av dem opererer nasjonalt og internasjonalt.

Monne har samarbeidet med en av de mest kjente, og anerkjente; multiinstrumentalisten, komponisten og produsenten Geir Sundstøl.

Det siste året har sangene som er å høre på «Digging in my Soul» funnet sin form i Sundstøls Studio Intim, med gitaristen som produsent.

Monne har således kunnet benytte seg av Sundstøl, og hans håndgangne mann, trommeslageren Erland Dahlen, og deres leksikalske musikerferdigheter.

Derfor hører vi på «Digging in my Soul» lyden av munnspill, pedal steel, national guitar, mandolin, cumbus, opitgan, tubular bells, moog minitaur bass, dulcimer, blossom bells, musical saw, maracas, trommemaskin, xylofon, wah wah tube, log drum, metal plate, bell tree, frame drum, wood blocks, sleigh bells og tamburin. Puh!!

Og ja; trommer, bass og gitar.

Ytterligere to haldenserne, Markus Linge og Marius Rekstad, bidrar med henholdsvis gitar og omnichord.

Det kan være balansegang på særdeles slakk line å prøve kategorisere musikken som befinner seg på Monnes album. Antakelig kan det bare løses ved å konstruere et såkalt nyord (foreløpig ikke godkjent av språkrådet); Neofolkbarokkpsykedelia.

Sangene kommer flytende på melodier som innimellom kan gi deg følelsen av å tilhøre det vi beskriver som tradisjonsmusikk. Eldgamle chants, båret frem på trommesirkler, som kanskje motiverte folk til å sørge for at det var nok ved til å holde bålet ved like, eller ganske enkelt feire at årstidene nok en gang kom i riktig rekkefølge.

Andre ganger fremstår de som digitale røyksignaler fra en fremtid som vi åpenbart aller helst ønsker å skyve foran oss.

Resultatet er en musikalsk tidsreise som foregår parallelt både fremover og bakover i tid, som om du skulle forvillet deg inn på en folk-klubb i Ringenes Herre, mens den selvkjørende Teslaen venter utenfor.

Kommentarer